Selvkritikkerende selvbiografi- kapittel 5

 

Sånn ble diplomati en slags av familie yrke for oss. Ofte, tror jeg, finnes det en diplomati tradisjon i noen periferiske små land med "buffer" funksjon som føler seg utrygg av og til, og veldig ofte velger disse en spesifikk type av diplomati som modell for deres egen utvikling. Det er sagt at de rumenske liker å stjele, så i det rumenske diplomatiet, stjalte de noe fra forskjellige modeller, spesielt den italienske og den svenske. Desverre har de rumenske ikke lært veldig mye fra det franske diplomatiet men istedefor for mye fra den franske politikk modellen. De diplomatene fra familien vår har foretrukket å stjele litt fra alle, de amerikanske, de franske, de svenske, de asiatiske. De var lettere å gjøre dette pga vi hadde tilgang til mer informasjon enn gjennomsnittlig pga vi hadde sjanse å få kontakt med forskjellige land i en periode når de fleste rumenske var ikke tillate å reise utenlands, til tross for at lederen Ceausescu likte å reise veldig mye utenfor Romania og å hilsemange utenlandske mennesker. Jeg vundrer av og til om han har lært noen myttig for seg selv som turist i så mange land...sannsyngligvis ikke så mye pga det er min mening at presidenter som reiser utenlands er ikke tillate av sikkerhet tjenester å improvisere tidsplannene og er ikke tillate av deres egen politiske rådgivere å besøke hva de vil eller å snake med hvem de vil som de vanlige turistene. Det kan bli ensom å bli president. Plus en president, tror jeg, ikke kan realistisk stole på noen å gi ham eller henne troverdige og verdifulle anbefalinger, ikke å nevne at diktatore presidenter er så ofte så paranoide når de reiser utenlands at de vil gjerne gjøre ingenting og gjemmer seg, når de får litt fritid på tidsplannen, hele tiden i hotellrommet.

Faren min ble en slags av uvanlig diplomat. Han ble en internasjonal økonomi agent pga tidligere utdannelse på det Akademiet for Økonomi Studier. Faktisk de fleste i familjen min ble utdannet på dette universitet. Både faren min og ønkelen min, som var også utdannet på det Akademiet for Økonomi Studier og som også ble en internasjonal økonomi agent og seinere ambassador i Asia og Afrika, til tross for at kompetansen til faren min var i industrivarer og kompetansen til min ønkel i forsvaretsindustri varer og seinere i olje, og til tross for at faren min ikke alltid hadde et veldig godt mening for min ønkels karakter pga far sa at likte han å spille for mye poker og å drikke for mye Metaxa, (mens faren min foretrakk backgammon og Campari), ba meg å studere på det Akademiet for Økonomi Studier som jeg kunne også bli diplomat. Og pga jeg var homofil sa faren min at jeg ikke trengte å studere internasjonalt økonomi og kunne bare studere økonomisk kybernetikk, statistikk og informatikk som skulle inneholde kommunikasjon studier så kunne jeg lett etterpå arbeide som agent i det diplomatiske protokoll området uten å få så mye stress som agentene som hadde ansvar for viktige nasjonalt vitale varer, pga protokoll agenter trenger bare å bry seg om menneskers velferd, og av og til, kanskje, likte jeg til å tro, liv, men ikke nasjonalt vitale varer, plus diplomatisk protokoll agenter straffes til fengsel mye sjeldnere enn internasjonal handel agenter.

Siden jeg beundret og respekterte faren min og også hadde en hemmelig god mening om ønkelen min, til tross for at jeg ønsket i hemmelighet å bli lege siden jeg var 13 år gammel, og litt seinere håpet jeg at jeg kunne også arbeide deltid som ekstra skuespiller, bestemte jeg meg å begynne å studere kybernetikk på det Akademiet for Økonomi Studier. Det var veldig vanskelig å forstå hvorfor på den første år måtte vi studere så mye matematisk analyse og økonomi historie. Disse var veldig veldig vanskelige fag og fra analyse kunne jeg forstå nesten ingenting og historien kjedet meg pga de aldri snakket om mennesker fra historien, om virkelige økonomister, men bare om historien til økonomiske teorier. Jeg kunne aldri huske datoene og kompliserte navn til dette eller denne teori, og den filosofiske bakgrunn til teorier faktisk fikk meg til å bli fysisk syk med kvalme. (Jeg hadde alltid hatet filosofi og fortsatt nå synes jeg at alle profesjonelle filosofer er patologiske narsissistiske sadistiske misantropiske mennesker som aldri har seks eller, verre, som ikke liker å ha seks.) Plus på den første året på det Akademiet for Økonomiske Studier ble jeg dikriminert imot av noen homofobe kolleger som styrret en veldig viktig dataprogrammering kunnskap gruppe og hadde nøkkelen til kontoret med viktig programmering informasjon og bare tillot vennene deres å gå studere der. En gang tenkte jeg på å prøve å forføre lederen til dataprogrammering gruppe for å stjele nøkkelen fra lommen sin da han sovnet, men desverre det var jeg som sovnet etter jeg klarte å forføre ham, og på den neste dagen forbød han meg å kontaktere ham igjen pga han var veldig redd at vennene hans skulle finne ut han var ikke så heterofil som de alle trodde, og jeg aldri funnet en god metode for å stjele denne viktig nøkkel så jeg har aldri lært dataprogrammering "språk". Jeg også kjedet meg på statistikk kurs og det er derfor i dag klarer jeg ikke å forstå nesten ingenting nyttig fra seriøse forsking studier.

Så etter 9 kjedelige og mørke måneder på det Akademiet for Økonomiske Studier ble jeg mer og mer skuffet om studiene mine, ble jeg uheldig i kjærlighet også, så bestemte jeg meg på en modig måte å endelig fortelle til foreldrene mine min stor hemmelighet som var at jeg ønsket å studere medisin. Jeg allerede visste at foreldrene mine skulle bli veldig skuffet at jeg skal aldri få sjanse å bli diplomat, kanskje det kunne være mulig at de kunne få en stor sjokk, så bestemte jeg meg å bruke min skuespiller erfaring jeg hadde fått fra min tidligere hemmelige private skuespiller kurs jeg hadde meldt meg på da faren min trodde at jeg studerte, som anbefalt til meg av alle i 1998, kinesisk. Jeg valgte en tid da foreldrene mine hadde nettop spist middagen og mora mi så på TV på en romantisk tyrkisk serie og faren min løste et kryssord, og sukket dypt mens jeg så på gulvet. Desverre hadde jeg ikke sukket dypt nok og mora mi kunne ikke høre, så sukket jeg mye dypere på nytt. "Er du trist om noe spesifikt ?", endelig spurte faren min, og da, uten å få blikk kontakt med ham, snudde jeg meg mot mora mi men en virkelig tåre i øynene mine. (Jeg hadde praktisert teknikken for å gråte på min skuespiller kurs flere ganger.) "Hva er galt ?", endelig hørte jeg noen angst i stemmen til mora mi. Og da fortalte jeg til dem at jeg føler meg at jeg kan ikke leve lengre hvis jeg er tvunget å fortsette å studere på det Akademiet for Økonomiske Studier og kunne ikke bli lege som jeg hadde drømt på siden jeg var 13 år gammel. Mora mi ble så rørt at hun nesten startet å gråte, faren min spurte meg det veldig logiske sporsmål, "Men hvorfor har du ikke sagt ingenting om dette til oss før ?", og etterpå spurte han, "Hvordan kan vi hjelpe deg ?" Så etterpå ga de til meg noen penger for å kjøpe tekstbøker man burde studere fra for å bestå den obligatoriske skriftlig opptaksprøve for å få plass på Medisinsk skole, og mora mi aldri spurte meg igjen hva har jeg hadde gjort med gullkjede som var en dyrebare famile minnesmerke som hadde forsvunnet fra morens smykkerboks da jeg ga den som gave til en kjæreste som studerte å bli ingeniør, og han solgte den for å få penger for å jukse på meg med en gutt som ville bli romanske språk lærer og tolk på en ferie på fjell.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

nilsolavii

nilsolavii

33, Sola

Direktor av en ideel organisajon som heter "Tilhengerne av Sir Nils Olav II"

Kategorier

Arkiv

hits