Engang var jeg, digt af Petru Racolta

 

Jeg var engang Ulv

Gennem skoven gik jeg i flok,

Spredning frygt og terror rundt,

Men jeg faldt drbt af en kugle

Mlrettet af en grusommere end jeg.

 

Jeg var engang Fugl

Med strke og uophrlige vinger

Flyende himlen kryds og tvrs,

Men jeg befandt mig i en flde

Lagt af en, der aldrig kan flyve.


Jeg var engang Fisk

Glidende lystigt gennem endelse farvande

Jeg har lagt millioner rogn,

Men jeg faldt i en snedig net,

Lanceret af en mere grdig end jeg.

 

Nu bliver jeg et vsen kaldt Man

Og jeg drber alle mine gamle egoer,

Mens jeg spreder frygt som en ulv,

Og sger at glide som en fisk,

Og hber at kunne flyve som en fugl.

 

af Petru Racolta, d.25.april 2016

La det vre vinter ! (dikt av Petru Racolta)

Elles tombent les toiles du ciel,

Comme s'il neigeait avec des chiffons blancs

Qui s'amassent tout patiemment

En congeres aveuglantes.

.

Du soir au lendemain les fenetres

Devenues entasees de fleurs etranges

Exhortent un a l'emerveillement

Et vers moments de rverie.

.

Les averses de neige s'accelerent

Font un espoir pousser dans l'me:

Si l'hiver serait plutot vrai hiver

Peut-tre l't aussi sera similaire.

.

Les chemines au dessus des toits

S'allongent par panaches de fumee,

Qui perdent rapidement leur lan,

Selon le battement du vent.

.

Le gris de la lasse automne

Disparat imperceptiblement

Sous la severe dominance

D'une couverture de lumire.

par Petru Racolta, publie le 7eme janvier 2015

Melancolie verte rouilee/Grn rostig melankoli

Amour de printemps, amour d'automne

Tout emball de nostalgie,

Sentiments apparaissant hors de l'ordre

Et coeurs tombantes en chute libre.

Debutant comme un foisonnement

Un clivage d'un etat engourdi

Un chemin vers une recapture de sens

De vie reveillee d'un lourd sommeil.

L'amour remplit apres son cellier

Avec des fruits mrs, colores

Cuits dans le temps de l't

Sous soleil, depuis aube au coucher.

Il est enfant, il devient adulte

Bourgeonnant au debut, cuit tout apres

De tout chevet en bas pieds

Il rends frissons, toutefois merite a la vie.

par Loopoo (Marian Grecu, 11 octombre 2014, Bucharest)

Spring krlek, falla krlek

Allt frpackat i nostalgi,

Knslor som frekommer oordnad

Och slokande hjrtan i slirning.

Brjat som en spirande

Klyvning fran stel tillstnd

En vg till att terta mening

Livet vaknat ur en tung smn.

Krlek fyller dess skafferi

Med mogen frukt, frgglada

Kokt under loppet av sommaren

Under solen frn gryning till solnedgng.

Det r ett barn, blir det en vuxen

Spirande i brjan, kokta derefter

Frn huvudets toppen ned till trna

Snder det frossa, ger vrde till livet

avLoopoo(Marian Grecu, 11 octombre 2014, Bukarest)

Liljekonvaller, av Loopoo



De mest duftende av blomster
Er de man kaller liljekonvaller
Elsket er de i hele verden
Fra Hawaii til by Bergen.

Ogs kjent' som liljer av dalen
I de fleste folkemunne
P vrparten i hvert r
Dr jeg til sanse deres duften.

I mine tidligste barndom dager
Lp jeg ofte rundt duggvte skoger
Men det blev ikke alltid ment bli:
Mest oft' ramslk fant jeg, ikk' konvaller

Fordi det er s med liljekonvaller:
De ofte lar os alle bedratte
Man leter etter dem med febrilske yne
Og man m f av med ramslk i sted.

De er de mest sensitive blomster
Jeg har vrt p jakt etter siden jeg var barn
De er s duftende, og s elskelige
Og de bringer varmt solskinn i min sjel.

av Loopoo, 15.april 2014

Let vers for Martisor (af Loopoo)

I dag, p Martisor dag
nsker jeg at savne den bitreste kulde
Jeg lngter efter det varmeste forr
Og efter vandring rundt i kortrmede skjorter.

Jeg er s trt af min s frosne nse
Af sjap, af is, af overskyede himle
Jeg vil s hre dejlige fugle synge
Naturligvis ikke manele men rock melodi.

Bror, lad der allerede starte overgangen
Fra indefrysning koldt til behagelig varme
Klige gespritzter, ikke te, ville jeg drikke
Og rbe: "Vinter, kom vinter, kom !"

af Loopoo

GUEST POST: Camping i Fagaras. Vi klatret Moldoveanu

Min venn, Claudiu Constantin, skrev dette:

Denne siste helgen, jeg har ikke levd forgjeves :) Vi gikk camping i fjellet med en plan for klatre det hyeste fjellet, Moldoveanu (2544).

Den ruten vi valgte var den Drlige Dalen (Valea Rea). Fra byen Slatina (ingen sammenheng med byen Stellenbosch) kjrte vi ca 40 km p en grusvei til det jeg tror kalles "Burneis Saufold", og der slutter veien helt. Denne veien er ganske bra, den ble reparert / restaurert i fjor med europeisk finansering. Vi ndde enden av veien p fredag ​​seint om natten kl 4 AM (!), Vi satt opp teltene vre, vi tente en brann, spiste noe, og vi forberedt vre senger for prve nytte oss av litt svn i minst et par timer fr riktig daggry. P grund av veien er bra innser du det er en vei med masse folk som liker feste. Over elva fra der vi bodde var noen brkete festdeltakerne som var roping og jodling p en folkemusikk soundtrack. Men det var ok, vi var for sliten for bli plaget fra vre svnen.

Lrdag morgen vi pakket lett og startet opp bakken. Ruten fra dalen der vi var opp til Moldoveanu er ikke veldig vanskelig eller lang, og kan oppns p en enkelt dag. Vi klarte klatre den i ca 3-3,5 timer og kom ned i omtrent samme tidsrom. Du kan oppn en bedre tid hvis du gr med en livligere trinn. Stien begynner med en alvorlig bratt stigning, som ender i en botn. Deretter gr den videre langs "Iezerul Triangular" (Trekantet Innsj), og strekker ryggen p "Vistei Gate" (Poarta Vistei). Hvis du er heldig nok til ikke stte tke, fra dette hye punktet kan du se hele Transylvania landet. Pusten blir fanget kort, spesielt siden akkurat i dette bestemte stedet blser vinden voldsomt, pluss spesielt hvis du tilfeldigvis ser ned p den andre siden av fjellryggen.

Videre langs, begynner en mer vanskelig, mulig ogs farlig vei, som frer mot toppen kalt Viştea Mare (2527m), og videre deretter til den hyeste toppen, Moldoveanu. Forsiktighet br utvises, et yeblikks uoppmerksomhet kan sende en slynge ut i verdensrommet. Jeg trodde hjertet mitt skulle eksplodere nr en fyr ved siden av meg gled litt og midlertidig mistet balansen. Erfaret, klarte han raskt gjenvinne den, men alle rundt lagte hendene p brystet, og gispet med vettskremt overraskelse. Han tvang et smil, og sa stille, veldig stille "det er greit, jeg sklei litt [...]". Gal mann, skremte oss alle til dden.

Etter en stund endelig ndd vi den magiske fjeltopp. Vi var veldig heldige at da vi kom til toppen, var alt tken borte, og sikten ble s fint. Det synet br virkelig bli sett av alle. Det er en av de tingene som du m gjre fr du dr, du gr p Moldoveanu og se alt som er bli sett, alle fjell og daler, og hele Transylvania. Alt dette landet som s mange angivelig kjempet for over tid, og som vi n spotter eller ignorerer, vr nvrende fokus p smlige og uviktige ting. S mange som har krysset Karpatene for gjenforene oss med en annen, eller til gjenvinne det som er virkelig vr. S mange som har tlt motgang med tankene til oss fra deres fremtiden, oss gutta som er for lat til rekonstruere veier og gjerninger, og innser at vi har s mange ting uten engang fortjene dem ... men om det kanskje en annen gang.

Utsikten er, som jeg sa, fantastisk. Jeg stod der ca 20-30 minutter, deretter ble toppen overfylt. Vi tok noen bilder og begynte ned sen p samme vei. I lpet av noen timer var vi igjen tilbake ned i nrheten av bilen. Vi satt opp igjen teltene vre og sov en velfortjent svn.

Neste dag var sndag. Jeg selv vknet opp p 9, en tidspunkt som jeg ikke kan sove over p noen mte, noensinne. Guttene sov fremdeles og ga ingen tegn p at de nsket st opp for tidlig, s jeg sa til meg selv Utfordringen akseptert, og planla g p veien vi kom p fr, og jeg vurderte de ville ta opp med meg nr de bestemte seg vkne opp noen tid senere. Jeg visste at dette kom til ta flere timer, s jeg hadde nok tid til g, for sightsee, marsjere. Og jeg gikk, viltvoksende og stvete vei flankert av fjell og deres skoger, og deretter av ser og deres skoger, langs Raul Doamnei (Damens Elven) med vann s klart som jeg aldri har sett fr. Og jeg gikk og jeg tok bilder, og jeg stoppet for pauser, og jeg spiste et eple og en kjeks, og jeg fylte meg med vann, og s videre. Tiden fly av som en fugl, og det gjorde 7 timers gange nesten kontinuerlig. Mine sler begynte svi, beina mine rykke, men min energi var langt fra bli oppbrukt. Og s oppsummerte jeg opp noen tretti-talls kilometer langs den Drlige Dalen, fra nrt hold i enden av veien opp til den byen, Slatina. Dette var den lengste turen jeg har noensinne gjort, jeg er s stolt av det, og kan ikke vente med sl denne rekorden: D Du kan ikke sl den flelsen av tilfredshet nr du ser p kartet over Romania p en skjerm og vet at du klarte reise over en synlig tomme av det i en enkelt strekning!

Mot kvelden tok meg de andre igjen og vi satte fart tilbake mot hovedstaden. Hjem igjen, spiste jeg et varmt mltid (som jeg hadde savnet) og jeg fikk noen god hvile. Det var vakkert, jeg elsket det, og kan ikke vente med gjenta opplevelsen. Det er s mange steder for se og s mange vakre stier reise, s ille er det aldri nok tid, og jeg er bundet til hovedstaden som s mange andre som ikke har tid til gjre hva de vil. Kanskje i en fjern fremtid vil jeg f tilbake min frihet, og vil vre i stand til g opp i fjellet s mange ganger som jeg nsker. Minst, hper jeg :)

Stikkord:

Likegyldighet, av Mitzaa Biciclista

Lykegyldighet

Jeg bryr meg ikke
Hvis du gr nedover gaten, sakte,
Og kaster med en voldelig gest
Butt presset p leppene dine.

Jeg bryr meg ikke
Nr skubber du de gamle p gaten,
Og nsker ikke vre mer forsiktig
Og du tror ingen kan se.

Jeg bryr meg ikke
Nr snakker du hovmodigt p romengelsk,
Papegoy, grotesk uten vre sammenhengende
Som en trangsynte filisteraktig menneske.

Jeg bryr meg ikke
At du tror du er viktig og av en hyere klasse
Fordi du har aldri uteksaminert
Utdanningen du burde ha ftt hjemme.

Jeg bryr meg ikke
At du leggemliggjrer intelligens, mens luften rundt er smittsom,
Det finnes i disse dager en forferdelig fasjonable trend
vre s flink p alt.

Jeg bryr meg ikke
At du sier du er rik, allerede lei av rikdom
Men du vill ikke sette, ikke engang med hykleri
En krone i hnden som ber.

Og jeg skal st, s likegyldig
Nr din parkometer skal bli fullt
Og du skal bli plagt betale,
Og skal motta et spark tilbake i din onde sjel.

skrevet den 1. april.2013 av Mitzaa Biciclista ( Mitzaa Syklisten)

Stikkord:

Krlighedsdigt (af Spanac)

Forfrdeligt elsker jeg dig, kre pige
Siden jeg s dig i lysningen
Fordi jeg kunne lide dig den frste gange?
Da du har set p mig bange.

*******************************

Med frygt i jne, som p et frste mde,
Forstod jeg dig og elskede dig trolig
I solnedgangen gik vi derefter gennem parken
Siden da uadskillelige oss, i lykke.

********************************

Du l i seng og jeg iagttog dig intenst
Gennemtrnges af en enorm flelse.
Smuk du, sagte spinder du
P brystet mit, kjaere baby min

*******************************

Blondine du derefter med store ble jne
Vi spillede ligesom to skre brn
Vi krt rundt, vi boltret
Kun bade sammen ikke vigjord'

******************************

r er get, ikke krligheden
Jeg kan lide dig nu som jeg kunne for denfrste gange'
Da jeg s dig hvordan ensomme
Og bevidstls faldt du ind imine arme !

for Kittie

af blogger-digteren Spanac ("Spinat")

13.marts.2013

Stikkord:

Klem Dag

Stikkord:

Jul og Nyttr rumenske sanger og danser

Stikkord:

Joulupukki

Stikkord:

Happy Hanukkah !

Stikkord:

Hvem skal bli US president ?

Stikkord:

Happy 17. mai !

Stikkord:

Et 2e dikt for Dragobetesdagen (den 2e sjanse for en uheldig Valentinsdag) !

Vennen min, loopoo, har skrevet et annet dikt for feire Dragobetesdagen, (den rumenske tradisjonelle Valentinsdagen)!

P Dragobetesdag i dag

Skul' alle jentene f blomster

Og guttene skul'motta kyss

Minst noen tusen av diss'.

Bedre enn sankt Valentin

Som er ganske utenlandske

Var den fyren Dragobet'

Som bare jentene elsket.

Den moderne Valentin

Av og til kan elske gutter

Fordi i Vesten er helt grei

Av og til bli ogs gay.

Dragobete, rlig Dak,

Bare hadde lyst p piker,

Selv om lekte han en gang

Som geit under keiser Trajan.

Stikkord:

Den rumenske Valentinsdagen= Dragobetele

I dag, den 24.februar, feirermange rumenere Dragobetele, (Dragobetesdagen). Dragobeteer snnen til Baba Dochia, den gamle damesombringer vinter, og han annonserer vren er hit og tiden har kom for alle fugler byggereir, bli gift, og tenke p f barn. Dagen er ogs dagen til de som elsker eller nsker bli forelsket. I de gamle dager gikk unge gutter og jenter p tur i skogen for samle blomster sammen. Jenter samlet ogs den siste snen, (Fee sn)for f et vann med spesielle evner hjelpe de som bruker det som ansiktvask hele ret bli vakrere.

Jeg har en rumensk venn som liker skrive dikt til tross for at han er ingenir. Det er sagt "rumenere er fdt poeter".De fleste poeter jegkjenner fra bkervar ganske tristemennesker som dde ung. Menvennen min liker skrive moro dikt ! Jeg har prvd oversette en dikt han skrev for Valentinsdagen og publiserer den p Dragobetesdagen fordi jeg nsker popularisere den 24.februar som en "andre sjanse Valentinsdagen" for de for som den frste ikke var s vellykket !

I dag for Valentinsdagen

Har jegintet lyst feire

Jeg skal bare sov' og spise

Fordi jeg har gjort min plikt !

Til alle de som feirer

Til de som dermed elsker

Jeg gir beskjed: Beregnes,

Kondomen aldri glemmes !

Derfor, elsk'rer, elskerinner,

Gay, vanlige gutter og jenter,

Br "Durex" alltid kjppes

For alltid beskyttes !

(av loopoo)



Stikkord:

Gledelig Hanukkah !

Selvkritikkerende selvbiografi- kapittel 10

Jeg tror at livett mitt ble endret p en mte i tiden rett etter 11.september.2001, selv om jeg ikke er en amerikaner. Jeg s med ynene mine direkte p TV da det andre flyet traff det andre trnet. Det var forferdelig. Jeg flte meg amerikaner da. Jeg flte meg sltt, overfalt, truet med gjengvoldtekt p en mte. Dette var urettferdig og det var en klar psykopatisk kriminellhandle. Jeg flte meg ogs skyldig for et yeblikk,fra enregressiveirrasjonelt synnspunkt. For fem mneder siden hadde jeg forrsaket en mulig uetisk handle: jeg hadde argumentert for at en gravid kvinne fr en abort. Det var barnet mitt.Hvis dette barn hadde blitt fdt, skulle han ha ventet n p fylle 10, han ville ha tenkt p en bursdag fest med kake og lys og gaver.Jeg tenker p ham av og til. Han har et navn: David. Og p 11.september.2001, slik som et barn, flte jeg meg skyldig p grunn at det var kanskje mulig, mellom en sommerfugleffekt, at, hvis jeg hadde bestemtannerledes, David kunne ha eksistert, og verdens historie kunne ha ogs blitt annerledes.

Jeg var i USA da det skjed i en "arbeid og reise" program.Jeg ble mer opptatt av sikkerhet saker enn diplomati, ogble mer realistisk, men, uansett fortsatt jeg ha en tendens dagdrmme.

ikke ferdig

Selvkritikkerende selvbiografi- kapittel 9

Jeg har ingen peiling p hvorfor fler jeg meg tiltrukket til Stillehavet mer enn til andre vannforekomster. Den frste gang da jeg luktet og s Stillehavet gjenkjente jeg det som et sted jeg skal ha affinitet med for evighet. Jeg hadde tidligere beundret noen innsjer, for eksempel St. Ana innsj, den eneste vulkansk kratersj fra Szekely land omrde i Romania, jeg hadde beskt Finland, landet til 1000 innsjer, jeg hadde tillatt meg selv dagdrmmemed trne i blgene av Svartehavet,jeg hadde seinere blitt forelsket i asurbl fargei Adriaterhavet, og jeg hadde blitt bde skremt og imponert av den mrke gre fargeni Atlanterhavet...men i nrheten av Stillehavet ble jeg stille og selvreflekterende, plutselig svrt klar over alle mine flelser og mine fem sanser: den turkis fargen, den stille kraften i tidevannet og havstrmmer, den duftende luften, den kjretegne av vinden, den fredelige stillheten avbrutt bare av noen hvite sjfugl grter...denne opplevelsenvar jeg som traff en del av min ideelle selv. Det er sjelden at jeg tenker p min dd, men, nr jeg husker at dette skal ogs skje en dag, nsker jeg at min aske skal spres over Stillehavet fordi jeg anser det er mitt virkelig hjem.

Jeg har aldri opplevd en slik forelskelse i ingen person i hele verden i mitt hele liv som jeg fler jeg meg hver gang nr jeg flyr over Stillehavet, eller jeg svmmer inn det, eller jeg kjrer eller gr langs en av sine kyster.I nrheten av dennekraftige stillegende utstrekningglemmer jeg faktisk at det eksisterer andre mennesker i verden, jeg glemmer byer og metropol og brk, jeg fler meg ydmyket men ogs trygg og tillitsfull, til tross for at jeg kjenner det finnes mange farer for mennesker i alle disse enorme havomrder. Jeg prver ikke tenke p Stillehavet nr jeg arbeider eller studerer fordi det mindrer mine konsentrasjon og rasjonalitet evner, og flelser kommer som tidevanner, og selv om jeg br erkjenne noen flelser i enkelte deler eller yeblikk av mitt arbeid, for klassifisere og bruke dem som profesjonelleverkty, de fleste jeghar plikt kaste eller sette til side. Men i arbeidspauser og ferier tillater jeg meg huske Stillehavet og det har alltid blitt stttende for meg.

OK...jeg har ikke fortalt hele sannheten...i livet mittkjrte jeg ogs vekk fra Stillehavet nesten like mange ganger som jeg reiste mot det med lengsel i mitt hjerte. Og dette hadde ikke mye gjre med mitt arbeid eller mine studier. Jeg var redd se inn i meg selv i speilet som Stillehavetsatt foran meg.Sjelen min lanaken foran det, og den virkeligjeg, (til tross for at jeg skriver min selvbiografi p nett !), er ikke en ekshibisjonist. Nr jeg ser p meg selv i etekte speil, jeg eksaminerer mitt ansikt og hr og huden for se om jeg har blitt eldre, men det er veldig sjelden at jeg ser direkte p ynene mine. Det er ikke s mye p grunn av skam, selv om jeg ogs har, slik som alle, ting jeg fler meg skyldig om, men faktisk jeg er s trtt burde ses mange mennesker hver dagdirekte p ynene som sosial og arbeid knyttet plikt at jeg vil gjerne slappe av nr jeg er alene...jeg er for lat for eksaminere meg selv ! Og Stillehavet tillater ikke meg slappe av ! Skjnnhet og kjrlighet tillater ikke meg slappe av ! Det er ganske slitsom bli en narsissist !

I 1994 reiste jeg mot Stillehavet for den frste gang, og i 2008 det var den siste gang at jeg reiste bortfra det. Jegmangler styrke, (og jeg er for lat og overflatisk!),for telle hvor mange ganger jeg har reist frem og tilbake fra dette virkelige hjemtil sjelen min. Men jeg vet at det eksisterer og det skal alltid vente tlmodigp meg, slik som en far eller en eldre bror venter p den fortapte snnen.

Stikkord:

Selvkritikkerende selvbiografi- kapittel 8

Etter at jeg personlig traff noen vold i 1998, p grunn av et mte med en psykopat,ble jeg mer oppmerksomt til mennesker rettigheter i forholdt til juridiske saker. Jeg nsker ikke gruble p drlige minner fordi uansett husker man disse lettere enn gode minner, og jeg vil gjerne prve huske mer nyttige eller mer spennende ting enn traumatiske opplevelser. Jeg synes at, selv omdette spesifikke traumatiske opplevelse i livet mitt forsinket minfaglige utvikling i kontraetterretning teknikk, dette ikke var hovedrsaken at, noen r seinere, gajeg oppmin offiser militr utdanning og trening etter kun 2 r. I tillegg, pvirket dette ikke min evne og mitt nske ske etablere stabile forhold med andre mennesker som hjalp meg utvikle videre som etterretning profesjonist. Jeg ble, selvflgelig,litt mer forsiktig og forsvarlig, men aldri utrygg eller, verre, mistenkelig i forholdt til mennesker eller til forskjellige utviklende demokratiske samfunn, generelt. Jeg forble generelt optimistisk om mulig fremgang eller optimaliseringi mennesker, samfunn, demokrati, organisajoner, osv. Det ble lett for meg bestemme at jeg skal alltid sttte en etisk utvikling av funksjonaliteten til alle disse mennesker velferd orienterte strukturer som br beskyttes av psykopater. Det ble lett for meg kategorisere og definereterrorister som kjerne psykopater, og jeg har ingen tvil om dette.Videre, til tross for at jeg inrmmer at det er mulig at man kan finne medfdte irreversible strukturelt baserte feil i psykopatisk hjerne, jeg ikke er enig, p etiske grunn,med inkludere psykopati enn i DSM-V nosologien av psykiatriske lidelser, og skal fortsatt sttte en juridisk definisjon av psykopati inntil viutvikler mer detaljert kunnskap om bevissthet og hjernes strukturelle funksjonaliteten og utvikling av denne strukturelle funksjonaliteten etter fdselen.

Jegfler megstolt av min militr offiserutdanning og trening selv om jeg aldrifikk offiser rang. Moren min er fortsatt sint p meg p grunn at jegaldri var enig ta en bilde i uniform. Faktisk, likte jeg ikke uniformen s mye fordi jeg likte aldri bre en lue eller en hattpga de frer hret se enten pjusket eller flatut etter jobben, plus kragen alltid kldde. Da jeg forlatet militrtjenester utdanning og treningjeghadde NATO ekvivalent rang OR-4, og det var en "hederlig" avskjed. Jeg er takkenemlig til obersten somaldri raporterte meg da han s meg en gang p gatai uniform med pen krage og uten lue og da jeg lot som jeg hadde ikke sett ham. Jeg er ogs takkenemlig til faren min som var sammen med meg p denne vr dagen ogklarte p en ekspert diplomatisk mte overbevise denne oberst som ble s sint at han begynte skrike p meg ikke f s mye brk p gata p grunn av min respektlse utseende og atferd fordi andre sivile mennesker kunne bli bekymrete eller, verre, f feilt intrykket at det kunne eksistere en mulig intermilitr bransje og rangkonflikt. Plus faren min klarte gjre dette uten skryte at han ogs hadde oberst rang fordi faren min, ulikt jeg,har aldri stttet organisatoriske eller organiserte nepotisme. (Jeg sttter ikke organiserte nepotisme, men tillater en del av organisatoriske nepotisme i alle utviklende demokratier fordi jeg synes at det er viktig hvem man vokser opp rundt, plus noen mulige fordelaktige karakter trekkeller talenter kunne ha en genetiske tilknytting.)

Jeg lrte mye nyttige ting, spesielt teoretiske, i lpet av min militr utdanning og trening, og jeg ble litt mer disciplinert mot profesjonelle autoritet p en mer moden mte. Jeg flte meg, uansett, aldri fr engstelig for stille sprsml til de fleste hierarkisk overlegne menneskerda jeg hadde noe sprre eller vise mitt eget synnspunkt om en viktig, spesielt etisk, sak. Min svakhet er fortsatt kontraetterretning saker, bde defensive,og spesielt offensive. Den disciplinerende effekten av studienep et hyere universitet nivhar undervist meg noen praktiske aspekter av noen defensive kontraetterrettning metoder, minst en fundament jeg kunne seinere bygge p, men jeg innrmmer at jeg er ikke flink nok p offensive kontraetterretning, plus jeg har ikke arvet talent eller direkte erfaringi dette fra mine frste gradslektninger. Jeg bare vet gjenkjennemetoder nr jeg ser dem brukte.

I2001 tillatet jeg meg ble forelsket p nytt, og dette ble faktisk lovlig n fordi en tidligere Rumenske Kriminelle Juridiske Kode Artikkel som forbd homofile seksuelle relasjonerble opphrt. Jeg opplevd ogs en del ubehagelig seksuelle trakassering pga atde flestehomofiler ble mer ukritiske n at det var lovlig ske gay sex p en pen mte, men jeg fikk ingen spesifikke psykologisketraumatiske konsekvenser av dette, kanskje bare noen karrierre konsekvenserfordi jeg var ikke enig g p en date med min kinesisk sprk lrer, og dersom fikk jeg aldri sjanse igjen for lre kinesisk, ogdet er vel kjentat mennesker som kunne kinesisk og arabisk fikkmer spennendejobb etter 2001 enn de andre som ikke kunne disse viktige sprk. Etter 11.september.2001 inns jeg at jeg br voksne opp fortere og ble jeg mer moden og mer realistisk. Jeg lovet meg selv at jeg skal beskytte demokratiet i verden og skal bli flinkere i sttte p en praktisk mte US utenrikspolitikken, som jeg hadde allerede vurderte fr som en modell av stabilitet og sunn modenhet.Men i mellomtiden mtte jeg ogs fullfre medisinske skole, og etter 2001 ble jeg mer samvittighetsfull og fikk jeg bedre og bedre karakterer p skole.

Stikkord:

Selvkritikkerende selvbiografi- kapittel 7

Da jeg fylte 14, hrte jeg for den frste gangen navnet til Schopenhauer av en 16 r gammel gutt som ville forfre meg p en fest, og begynte jeg bry meg mer om etikk p forskjellige omrder: yrkesetikk, forretningsetikk, osv. Plus sidenjeg var ikke lenger s bekymret i 1994 om politisk stabilitet i Romania og vurderte landet som en utvikling demokrati, kunne jeg tillate meg selv bli mer opptatt med min egen personlig utvikling. Jeg klarte ogs f bedre karakter p fysikk og p kemi p skolen etter at jeg bekreftet til meg selv at jeg foretrakk kysse gutter mer enn jenter. En gang faktisk fikk jeg en premie p en kemi konkurranse mellom foskjellige skoler, og alle kolleger applauderte meg p kemi klass da lrerinne annonserte resultatene og oppmuntret dem gjre dette.Jeg flte meg ogs mindre engstelig i forholdt til geografi etter fikk jeg sjanse reise utenlands. Jeg hadde fortsatt noen problemer med historie men dette var bare pga jeg ikke likte memorere datoer, plus alle disse krig mellom mer eller mindre modne mennesker kjedet meg ganske mye, til tross for atfikkjeg veldig tidlig inntrykket at faktisk er krig en uungelig sak i menneskelig historie og de pacifistene var bare egoiste utopister som ikke likte demokratiske regimer og nsket plegge deres egen anarkistisk liknende diktatur. Ogs da jeg tillatet meg selv bli forelsket i 1996 bli jeg ogs flinkere p filosofi og fikk jeg en gang en10 karakter p dette uforstelig fag. Det var ikke p grunn at jeg hadde lest ingenting av Schopenhauer som tidligere oppmuntret, bare en gang s jeg p nett aten person sa at Schopenhauerlikte Platon, og etterp leste jeglitt pnett om disse to gamle filosofer, Platon og Aristotel, og etter at jeg mistet min jomfrudom, litt seinere,i 1997, bestemte jeg meg at jeg foretrekker Aristotel. Og det var det med filosofi i livet mitt pga at jeg for lat for lese mer og kanskje f andre preferanser. Men tilbake da jeg fylte15, i september 1995...ble jeg da helt "ut av mitt egen klesskap" i forholdt til min egen homoseksualitet, fikk jeg regelmessig tilgang til Internet, og flte jeg klar for begynne studere noen aspekterav en nabo supermakt som jeg hadde hatt blanded flelser om i en lang tig: den Russiske Fderasjon (eks Russiske Sosialistiske Fderative Sovjetrepublikk).

Mine blandet flelser utviklet i forholdt til russisk litteratur og generelt russisk kunst scene som jeg hadde ftt sjanse vurdere veldig tidlig pga det langvarige kulturelle forholdt mellom den Sosialistiske Republikken Romania, (tidligere Populre Republikken Romania), og den Russiske Sosialistiske Fderative Sovjetrepublikk, og ogs basert p noen materialer som jeg hadde inspektert i lpet avmine besk p den Amerikansk bibliotekket fra Bukarest i periode da ble den Gamle Kalde Krigen avviklende. Det var da, mellom 1988 og 1994,den frste gangen at ftt jeg inntrykket av en uoverensstemmelse mellom den historiske kvalitative utviklingenav forskjellige russisk samfunn komponenter fungeringsniv, men da, siden jeg ikke hadde nok formell utdanning og trening, dette inntrykket var bare en intuisjon. Det var bare mye seinere at kunne jeg formulere dette tidlige inntrykk om den karakteristiske russiske samfunn patologien p ethyere profesjonelt niv, ogfikk jeg ogs evne, i lpet av minseinere mer modne konklusive formulering,til ta hensyntilmine egne sterke flelser om saken, en alltid muligforvirrende faktor nr man formulerer en konklusiv etterretning basert analyse. Og nsker jeg understreke at, i mittutviklende analyse,tok jeg ogs hensyn til de vanlige kontraetterretningpropaganda metoderfra begge to konfliktens samarbeidspartnere i den Gamle Kalde Krigen (USAvs. Russland), og til historisk utvikling av etterretning tjenester i begge to land.

Men det var i 1995 da ftt jeg min frste anledning til reise til Russland meg selv. Da reiste jeg med mora mi, men fikk jeg og tok jeg p en aktiv mte sjansen til gjennomfre noen eksplorasjon alene. Og i 1997 fikk jeg ogs anledning til reise helt alene i Russland og jeg synes at dette var ogs en nyttig opplevelse, til tross for atjeg har ikke lrt nye ting som jeg kjente ikke frafr, men det var gledelig se at viktige folk kunne avhenge av meg og dermedfikk jeg da mer tillit i mine egne evner som selvstendig "feltarbeider", ikke bare som kontor analytiker lrling. Jeg nsker skrive at jeg er takknemlig til de ansatte i den rumenske ambassadenfra Moskva som ga meg en del avlogistisk sttte og ogs mye nyttig informasjon om sosielt forholdt mellom diplomater fra forskjellige land som jeg kunne seinere bruke i tilleg til deninformasjonen som jeg fikk fra familien min og fra andre karriere diplomater jeg har truffet i livet mitt for utvikle en bedre bildeom et optimalt fungering nivav en ambassade som prver representere et demokratisk land. Plus fikk jeg "personlig bonus" sjansenfor bli kysset av en virkelig ekspert, (p kyssing), fra denne ambassaden, og jeg skal aldri glemkontrastene mellom den kaldtsted atmosfren p huden min, den grove taktileflelsen avhans ekstremt spennende hnd strikket rd ullgenser p fingrene mine, og den mykheten og varmen fra leppene og tungen hansmot mine. Det var han som forfrte meg p en aktiv mte, men jeg trengte ikke mye overbevisning fordi jeg hadde blitt allerede fristet av hans mrke grnne yne som smaragder og hans hfflige manerer. Jeg har sett siden da av og til noenfine brand rde ullgensere, men aldri et snn hnd strikket et.

I 1996 ble jeg forelsketi en kollega med mrkt hr og varme brune yne p videregende skole, men han desverre var ikke enn "ut av sitt eget klesskapet", og han tillatet meg kysse ham p munnen kun en gang og med lyset sltt av, og seinere holde hendene med lyset p men bare bak en lst dr, og p skolenburde vi late atdet var ingen forholdt mellom oss, og jeg ble trist pga jegikke var tillat blunke og smile til ham da vre blikktraff p klassen. Og selv om det var han som jeg nsket miste min jomfrudom med, dette var umulig da, s mtte jeg vente til 1997, etter at jeg kom tilbake fra Russland og ville gjerne beske p nytt det Amerikanske bibliotekket fra Bukarest for flitt veiledning i sortering av mine flelserom hvis detvar etisk velge sommin virkelig frste elsker enannen blond kollega med grnne ynesom ss mye ut som denne diplomat i rd ullgenser av halv russisk opprinelse fra den rumensk ambassade fra Moskva...men dette bibliotekkethadde blitt stengt i 1995, s det var et veldig veldig vanskelig etisk valg jeg mtte ta helt alene...plus hadde denne blonde kollegaen allerede en annen elsker, og jeg mtte vurdere om det var etisk at jeg skulle prve bryte oppdisse tobare for miste jomfrudommen min p en organisert mte under min egen kontroll, ikkep en umoden impulsiv emosjonell mte.Endelig bestemte jeg meg at det var etisk at jeg prver forfre den blonde kollegaen, jeganbefalte enromantisk kjrlighet bok tilham, etterpinviterte jeg ham se noen filmer med megfor debattere hvilke filmer, regissrer,manusforfattere, og skuespillere skulle f Oscar prisenfordette ret...plus jeg hadde hele leiligheten tilgjengeligfor osspga foreldrene mine var begge to p ferie da i Helsinki...s jeg tror at han blelitt overrasket og imponert at jeg sa at jeg ikke stttet "Titanic" men en annen "underdog" film, og da mistet jeg min jomfrudom i en rolig atmosfre og alt var bra etterp. Jeg var ikke virkelig forelsket i ham, s etteret par deilige mneder, og etter at det var fullt ut bekrftet p 70.e Academy Awards Ceremony til hele verden at det var "Titanic" somfikk Oscar priserp 11 kategorier for 1997,(slik som "Ben- Hur"for 1959),tillatet jeg ham g tilbake til elskeren sin uten fle seg forskyldig p grunn av dette "intermezzo" mellom oss.



Stikkord:

Selvkritikkerende selvbiografi- kapittel 6

Fr ble jeg student p universitet, ble jeg, selvflgelig, student p videregende skole. Videregende skole var litt sjokkerendefor meg, pga jeg hadde blitt vant f minst tredje plass premie p skole, og mitt verste karakter hadde blitt 8 p musikk (p en skale fra 5 til 10), og p p min frste test p videregende fysikk fikk jeg 4 karakter (dette betydde jeg hadde ikke besttt testen). Og da seinere fikk jeg en 8, istedefor en 10 karakter, p et geografi test, til tross for at jeg hadde kopiert alle svar fra tekstboken da lrerinnen ikke s p meg, jeg bli mer skuffet med dette 8 karakter enn med 4 karakteren p fisikk, pga den 4innrmte jeg at jeg fortjente, men pga denne 8 karakter flte jeg meg diskriminert imot,sda konkludertejegat karakterer er en veldig subjektiv mte vurdere elever. Jeg bestemte meg gjennomfre et formelt klage imot dette 8 karakter p geografi, spesielt siden en kolleg som kopierte de samme svar som meg fra den samme tekstboken hadde ftt 10, s oppmyntret jeg mora mi bli indignert og sladdre lrerinen til skoledirektr. Skoledirektren hrte tlmodigp mora mi og sa til henne, "Aha ! Han er en elev med ambisjon". Men hun ville ikke endre min 8 til en 10, s mtte jeg forsone meg med virkeligheten at noen elever er verdsatte mer enn andre av subjektive lrere, og det var ingenting jeg kunne gjre imot dette urettferdighet.

Fr videregende skole, mellom 5.e og 7.e klass, etter 1989,bare husker jeg at jeg har brukt mye energi om kontraetterretning sakermed hovudml overbevise mennesker fra Romania som ville hre p meg ikke nske for mye et nytt diktatur eller verre, et militr diktatur, pga hele samfunn var litt forvirret etter revolusjonen og de var masse misforstelser og rykter om hva m faktisk skje etter en diktator forsvinner, plus det var en del av uungelig etnisk og sosial uro, slik som etter alle revolusjoner. (Jeg hadde lest om den franske revolusjonen fra 1789 og var litt redd at en slags av Napoleon kunne komme p scenen...heldigvis for Romaniastartet kriegen i eks-Yugoslavia ogdenneavledning hjalp den konsolidering av demokrati i Romania, til tross for at dette varselvflgelig ikke en plannlagt konsekvense.)

Og da jeg var 13, kunne jeg endelig g uten for mye angst igjen til det Amerikanske Bibliotekket, (som jeg hadde beskt et par ganger fr 1989 ogs, men jeg hadde ftt beskjed fra en venn da at hanhadde blitt advart av en rumensk ansattav dette bibliotekket at det var ikke s bra at vi beskte dette offentlig bibliotekks ofte pga hun burde bruke for mye tid for skrive informative notater til bde rumenske og amerikanske bibliotekk sikkerhetstjenester om alle som beskte dette bibliotekket og lnte bker, og hun var for travelt i denne periode.) S traff da jeg igjen Nurse Cherry Ames og Dr. Joseph Fortune og Dr. Rogers Wilkinson, og for det frste gang i livet mitt begynte jeg tenke p bli lege. The Citadel av Cronin overbeviste meg nestenhelt etterp, men jeg torde ikke si ingenting da til foreldrene mine.

Sommeren fr jeg fylte 14 reistet jeg til Helsinki, Finland, pga faren min jobbet der som sjef konomisk agent, og da fikk jeg sjanse beske en virkelig amerikanskdestroyer-klasse skip, spise amerikanske chocolate chip cookies, drikkeTropicana appelsinjuice, vurdere helsetjenesterfra Finlands hovedstad da jeg fikk blindtarmsbetennelse som burde de operere p yeblikkelig, treffe Sister Renee, som underviste meg hva br gjre en etisk profesjonell journalist, stifte bekjentskap med Karl og kjrlighet, og med Leena og Dianetikk, (som trodde jeg var ganske rar, men ville ikke fornrme Leena med min mening om Hubbard), bli sjsyk p en bt mellom Finland og Sverige, hilse p den Lille Havfrue, vurdere kvalitetenp de motorveiene i Tyskland, spise Mozart Kugeln bombon, og se Verona, og Venezia,og Adriaterhavskysten, og hilse p Romania p nytt.Etterp stjalte noen vr bilradio og faren min ble s skuffet av dette at han bestemte seg selge bilen og kjpe en leilighet i Bukarest for meg. Og da jeg begynte p videregende skole i september, ble jeg s skuffet av mine drlige karakterer, ble jeg ogslitt forvirret at jeg lagt merke en gang til at jeg fortsatt like drmmeav kjekkegutter mer enn avjenter, til tross for jeg hadde flere jenter som venniner enn gutter som venner, at glemte jeg en stund at jegskulle bli lege.

Stikkord:

Selvkritikkerende selvbiografi- kapittel 5

Snn ble diplomati en slags av familie yrke foross.Ofte, tror jeg, finnesdet en diplomatitradisjon i noenperiferiske sm land med "buffer" funksjonsom fler seg utrygg av og til, og veldig ofte velger disse en spesifikk type av diplomati sommodellfor deres egen utvikling.Det er sagt at de rumenske liker stjele, s i det rumenske diplomatiet,stjalte de noe fra forskjellige modeller,spesielt den italienske og den svenske.Desverre har de rumenske ikke lrt veldig mye fra det franske diplomatiet men istedefor for mye fra den franske politikk modellen.De diplomatene fra familien vr har foretrukket stjele litt fra alle, de amerikanske, de franske, de svenske, de asiatiske. De var lettere gjre dette pga vi hadde tilgang til mer informasjon enn gjennomsnittlig pga vi hadde sjanse f kontakt med forskjellige land i en periode nr de fleste rumenskevar ikke tillate reise utenlands, til tross for atlederen Ceausescu likte reiseveldig mye utenfor Romania og hilse p mange utenlandske mennesker. Jeg vundrer av og til om han har lrt noen myttig for seg selv som turist i s mange land...sannsyngligvis ikke s mye pga det er min mening at presidenter som reiser utenlands er ikke tillate av sikkerhet tjenester improvisere tidsplannene og er ikke tillate av deres egen politiske rdgivere beske hva de vil eller snake med hvem de vil som de vanlige turistene. Det kanbli ensom bli president. Plusen president, tror jeg, ikkekan realistisk stole pnoen gi ham eller henne troverdige og verdifulle anbefalinger, ikke nevne at diktatore presidenter er s ofte s paranoide nr de reiser utenlands at de vil gjernegjre ingenting og gjemmer seg,nr de fr litt fritid p tidsplannen,hele tiden i hotellrommet.

Faren min ble en slags av uvanlig diplomat. Han ble en internasjonalkonomi agent pga tidligere utdannelse p detAkademiet for konomi Studier. Faktisk de fleste i familjen min ble utdannet p dette universitet. Bde faren min og nkelen min, som var ogs utdannet p det Akademiet for konomi Studierog som ogs ble en internasjonalkonomi agent og seinere ambassador i Asia og Afrika, tiltross for atkompetansen til faren minvar i industrivarer og kompetansen til min nkeli forsvaretsindustri varer og seinere i olje, og til tross for at faren min ikke alltid hadde et veldig godtmeningfor min nkels karakter pga far sa at likte han spille for mye poker og drikke for mye Metaxa, (mens faren min foretrakk backgammon ogCampari), ba meg studere p det Akademiet for konomi Studier som jeg kunne ogs bli diplomat. Og pga jeg var homofil sa faren min atjeg ikke trengte studere internasjonalt konomi og kunne bare studere konomiskkybernetikk, statistikk og informatikk som skulle inneholde kommunikasjon studiers kunne jeg lett etterp arbeide som agent i det diplomatiske protokoll omrdet uten f s mye stress som agentene som hadde ansvar for viktige nasjonalt vitale varer, pga protokoll agenter trenger bare bry seg ommenneskers velferd, og av og til, kanskje,likte jeg til tro, liv, men ikke nasjonalt vitale varer, plus diplomatisk protokoll agenter straffes til fengsel mye sjeldnere enn internasjonal handel agenter.

Siden jeg beundret og respekterte faren min og ogs hadde en hemmelig god mening om nkelen min, til tross for at jegnsket i hemmelighetbli lege siden jeg var 13 r gammel, og litt seinere hpet jeg at jeg kunne ogs arbeide deltid som ekstra skuespiller, bestemte jeg meg begynne studere kybernetikk p det Akademiet for konomi Studier. Det var veldig vanskelig forst hvorfor p den frste r mtte vi studere s mye matematisk analyse og konomi historie. Disse var veldig veldig vanskelige fag og fra analyse kunne jeg forst nesten ingenting og historien kjedet meg pga de aldri snakket om mennesker fra historien, om virkelige konomister,men bare om historien til konomiske teorier. Jeg kunne aldri huske datoene og kompliserte navn til dette eller denne teori, og den filosofiske bakgrunn til teorier faktisk fikk meg til bli fysisk syk med kvalme. (Jeg hadde alltid hatet filosofi og fortsatt n synes jeg at alle profesjonelle filosofer er patologiske narsissistiske sadistiske misantropiske mennesker som aldri har seks eller, verre, som ikke liker ha seks.) Plus p den frste ret p det Akademiet for konomiske Studier ble jeg dikriminert imot av noen homofobe kolleger som styrret en veldig viktig dataprogrammering kunnskap gruppe og hadde nkkelen tilkontoret med viktig programmering informasjonog bare tillot vennene deres g studere der. En gang tenkte jeg p prve forfre lederen til dataprogrammering gruppe for stjele nkkelen fra lommen sin da han sovnet, men desverre det var jeg som sovnet etter jegklarte forfre ham, og p den neste dagen forbd han meg kontaktere ham igjen pga han var veldig redd at vennene hans skulle finne ut han var ikke s heterofil som de alle trodde, og jeg aldri funnet en god metode for stjele denne viktig nkkel s jeg har aldri lrt dataprogrammering "sprk". Jeg ogs kjedet meg p statistikk kurs og det er derfor i dag klarer jeg ikke forst nesten ingenting nyttig fra seriseforsking studier.

S etter 9 kjedelige og mrke mneder p det Akademiet for konomiske Studier ble jeg mer og merskuffet om studiene mine, ble jeg uheldig i kjrlighet ogs, s bestemte jeg meg p en modig mte endelig fortelle til foreldrene mine min stor hemmelighet som var at jegnsket studere medisin. Jeg allerede visste at foreldrene mine skulle bli veldig skuffet at jeg skal aldri f sjanse bli diplomat, kanskje det kunne vre mulig at de kunne f en stor sjokk, s bestemte jeg meg bruke min skuespiller erfaring jeg hadde ftt fra min tidligere hemmelige private skuespiller kurs jeg hadde meldt meg p da faren min trodde at jeg studerte, som anbefalt til meg av alle i 1998,kinesisk. Jeg valgte en tid da foreldrene mine hadde nettop spist middagen og mora mi s p TV p en romantisk tyrkisk serie og faren min lste et kryssord, og sukket dypt mens jeg s p gulvet. Desverre hadde jeg ikke sukket dypt nok og mora mi kunne ikke hre, s sukket jeg mye dypere p nytt. "Er du trist om noe spesifikt ?", endelig spurte faren min, og da, uten f blikk kontakt med ham, snudde jeg meg mot mora mi men en virkelig tre i ynene mine. (Jeg hadde praktisert teknikken for grte p min skuespiller kurs flere ganger.) "Hva er galt ?", endelig hrte jeg noen angst i stemmen til mora mi. Og da fortalte jeg tildem at jeg fler meg at jeg kan ikke leve lengre hvis jeg er tvunget fortsette studere p det Akademiet for konomiske Studier og kunne ikke bli lege som jeg hadde drmt p siden jeg var 13 r gammel. Mora mi ble s rrt at hun nesten startet grte, faren min spurte meg det veldig logiske sporsml, "Men hvorfor har du ikke sagt ingenting om dette til oss fr ?", og etterp spurte han, "Hvordan kan vi hjelpe deg ?" S etterp ga de til meg noen penger for kjpe tekstbker man burde studere fra for best den obligatoriske skriftlig opptaksprve for f plass pMedisinsk skole, og mora mi aldri spurte meg igjenhva har jeg hadde gjort med gullkjede som var en dyrebare famile minnesmerke som hadde forsvunnet fra morens smykkerboks da jeg ga den som gave til en kjreste som studerte bli ingenir, og han solgte den for f penger for jukse p meg med en gutt som ville bliromanske sprklrer og tolk p en ferie p fjell.

Stikkord:

Selvkritikkerende selvbiografi- kapittel 4

Alle selvkritikkerende biografier br presenteres en genealogiske tre med frste grad slektninger som inkluderer besteforeldrene. Jeg skal fortelle litt om noen av mine oldeforeldrene og besteforeldrene som hadde mer spennende historier. Det er tillat for meg skrive om disse ting fr 2030fordi alle jeg skal skrive omer dde. Jeg kan ikkeg inni detaljer om sskene til besteforeldrene eller foreldrene mine som ikke er dde.Jeg kan bare telle og fortelle at jeg har ingen ssken, mormora mi haddefire ssken, biologisk mor til farfaren minogs fire, og adoptive moren til farfaren min hadde ingen ssken.

Oldemoren min p min mors sideble fdt i Bukarest.Hun sa til meg en gang at de '80 tallet i Bukarest, da hun fortsatt var i live,var verre enn de krigsrene pga det var ikke s lett finne mat, og det var mrkere og kaldere om vinteren pga strm og varmt vann ble kuttetganske ofte i '80 tallet i Bukarest,men i lpet av de krigsrene fikk alle et spesielt kort for kjpe sukker, brd, kaffe, osv., og hvis man hadde et kort man kunne finne mat for kjpe...plus strmble ikkekuttet hver gang da bombene falt, og de ogs hadde oljelamper, plus det var aldri kaldt pga ved oppvarming, og det var ogsOK for kvinner ha p entenrev eller astrakhan pels, og alle barn fikk nye sko for Psken, og appelsiner frst fra St. Nicholas p 6.desember, og etterp fra Santa Claus p 25.desember...I '80 tallet i Bukarest man kunne nesten aldri finne kaffe ellersko eller appelsiner og da de brukte noen ting p matbutikken mtte mennesker vente i lange ker...Oldemor hadde ikke verkenrev eller astrakhan pels pga hun foretrakk enkle klr, men den adoptive moren til farfarenmin hadde masse fine pels som gjemte hun i garderoben og ingen kjente av dissei 40 r s kunne hun seinere visedem til meg i hemmelighet sammen med noen porselen tekopper med palmer ogkameler og nylon strmpebukser.

Oldemor ville bli motedesigner som Coco Chanel og hun ba moren sin tillate henne bli lrling p en bedrift somutformet dame hatter, men moren til oldemor, som var en veldig streg dame av serbisk opprinnelse,sa "nei" pga, tror jeg,hun hadde et drlig inntrykk ommennesker som jobbet i moteindustrien...og derfor fikkoldemora mi aldri sjansen bli verdenskjent og rik som hun fortjente...Oldemor var veldig veldig pen da hun var ung...i bilder ser hun som en filmstjerne ut. Jeg er sikker p atoldefaren min ble forelsket i henne ved frste blikk. De traff med hjelpen av en giftekniv,og jeg tror denne giftekniven hadde mye talent pga hun fant den perfekte mannen for oldemora mi, en mann som var bde kjekk, (medbl yne som Adriatisk sjen i nrheten av Triesteog mrkt hr),og snill, (aldri sint, alltid smilende). Han ble fdt p en fattig liten by p landet i en bonde familje, men da han var kun 14 r gammel reiste han alenetil Bukarest som lrling p en bedriftog da han fylte 24 r eiet han sin egen dagligvare butikk. Fr han eiet butikken, da han var soldat p den frste verdens krig, (denne krigen som de optimistiske kalte"den store krig", og de utopistene kalte "den krigen som skal ende alle krig"),fant hamog noen kamerater en skattekistemed gullmynter og alle kameraterbegravetskatten under et tre, men desverre glemte de om det var en eik eller en bk, s de kunne aldri finne skatten da krigenble avsluttet. S derfor mtte han arbeide etter krigen p nytt p landet for f kapital for opprette dagligvare butikken, men var han heldig igjen pga han hadde tidligerelrt fra en krig kamerat at man kan f masse penger fra safran, selv om var safran veldig vanskelig dyrke, men siden han var veldig ambisise, da alle dyrket korn, dyrket han safran og fikk han dersom kapital for opprette butikken og for kjpe hus og gifte seg med oldemoren min. Plus var han dobbelt heldig at han aldri fant gull mynter pga etter den andre verdenskrig det ble ulovlig eie gull mynter og mange mennesker ble gengslet pga disse gull myter. Det er ogs derfor har jeg alltid anbefalt til alle at de skulle aldri kjpe gull som annonseres p TV, men foretrekke istedefor vanlige aksje for investeringp brs, i alle fall kanskje kaffe eller gummi, men ikke gull !

Oldefaren min p min fars sideble fdt p landet, men da han var en veldig ung barn, kanskje 6 r gammel,ble han adoptert av en rik onkel og tante fra Bukarest. Jeg kjenner ikke s mye om de biologiske foreldrene til farfaren min, og da han sa "moren min" og "faren min", mente ham de adoptive foreldrene. Denne oldefar p min fars side eiet en fabrikk og en Ford bil da han var veldig ung s fikk jeg inntrykket at han var veldig arbeidsom, og hadde ganske sikkert en "A" personlighet type pga han fikk hjerteinfarkt og dde da han var veldig ung,rundt 46 r gammel, rett etter den andre verdenskrig.Dette var trist, men det var ogs bra for farfaren min pga hvis oldefar skulle ha levd, sikkert skulle han bli sent p fengsel som imperialistiske kapitalistiske fiend til arbeidsklasse, og farfaren min skulle ha aldri ftt sjanse studere p universitet og bli medlem i det Rumenske Kommunistiske Partiet som snnen til en imperialistiske kapitalistiske fiend til arbeidsklasse. S rett etter oldefars begravelse fikk farfaren min sknad for studere konomip universitet og skrev han p sknadskjema at faren var en fattig bonde uten land og formue som dde (dette var sant om biologisk far) og at moren var en husmor uten utdanning (dette var ogs sant om bde biologisk mor og adoptive mor). Og p grunn at de var alle s imponerte at farfaren min var s fattig fikk han stipend for studere internasjonalt konomi og folkeretten, ble han plutselig ogs medlem i det Rummenske Kommunistiske Partiet, og etterp fikk han topp sikkerhetsklarering og diplomatisk pass. PlusFord bilen hadde han allerededdelagt tidligere da han var 16 rett fr oldefar dde da han prvde kjre den uten frerkort...men dette var ikke grunnen at oldefar fikk hjerteinfarkt og dde, grunnen var atfire ansatte fra fabrikken dde i lpet av en sabotasje aksjon, og oldefar ble veldig veldig trist og sint pga han hadde fortalt p forhand til alle ansatte at de ikke skulle komme p jobben den dagen pga han hadde bestemt seg p en etisk mte at hvis han fikk informasjon om sabotasje, skulle alle ansatte bli advarte for ikke f skade...og jeg har tenkt myep dette og har analysert tidslinje til sabotasje aksjon, og konklusjonen minvar at denne sabotasje aksjonen var knyttet til noenbetydelige politiske saker, og siden hadde oldefar venner i sikkerhetstjenester og ble han advart om sabotasje flte han seg tvunget til advare alle ansatte ikke komme p jobben...men noen ansatte kanskje trodde at de ikke skal f penger hvis de ikke jobber den dagen s kom de unasett og fire mennsker dde...og da oldefar hrte om dette rundt kl. 10, som fortalte til meg faren min, stormet han til fabrikken for sjekke, kom han hjem veldig veldig trist og sint, sa han flte seg veldig veldig trtt, gikk til sengs, og kl. 14 ble han dde.

Jeg vet ikke om fabrikken hadde militre kontrakter i lpet av krigen eller de frste rene etter krigen pga alle dokumenter ble ddelagte i sabotasje aksjon. Fabrikken ble bare delvis ddelagt, ble nasjonalisert snart etterp...og farfaren min kunnealdri endre informasjonen iskjema hvor hadde han tidligere skrevet at faren sin var en dd fattig bonde uten land og uten formue...so dette betyr at etter 1989 da fikk nesten alle fabrikkenetil besteforeldrene derestilbake og ble plutselig rike, faren min foretrakk ikke gjre ingenting for rette skjema eller hele historien av livet sitt og livet til farfar fra sikkerhetsklarering filene s han kunneikke bli en ny type av heldig rikbarnebarn til en imperialistiske kapitalistiske fiend til arbeidsklassen, menjeg har aldri sett faren min bli veldig skuffetom dette. Plusble ingen misunnelig p ham p jobben.

Moren minble litt skuffet etter 1989 at vi kunne ikke bli rike som "alle",menmormora mible mer skuffet at hun kunne ikke bli endelig medlem til det Rumenske Kommunistiske Partiet fordi dette partiet ble avskaffet etter 1989. Og mormor hadde elsket kommunistiske idealer siden hun var 14 r gammel og hadde nsket bli medlem i det Unge Kommunistiske League og etterp i det Rumenske Kommunistiske Partiet, men hun ble aldri invitert til dette pga oldefar psin familjeside hadde eiet en dagligvare butikk s ble han vurdert som en kapitalistiske fiend til arbeidsklasse, men heldigvis ikke en imperialistiske kapitalistiske fiend til arbeidskalsse s han mtte g i fengsel kun 18 mneder, og etterp fikk han sjanse rehabilitere segog bli ekspeditor p en offentlig sigarett butikk, s alt var bra med ham...desverre mormor var aldri tillat g p universitet eller bli medlem i det Unge Kommunistiske League eller det Rumenske Kommunistiske Partiet...var hun tillatbare bli medlem i den obligatoriske Arbeiderssyndikatsom burde alle ansatt bli medlem i...men dette var ikke nok for hennes kommunistiske idealer. Mitt inntrykk er at skulle mormorha levd i Amerika istedefor Romania, sikkert skulle hun hadde blitt svartelistet av McCarthy !Og desverre fikk hun ikke sjanse se at det Rumenske Kommunistiske Partiet webside ble nylig opprettet p nytt.

Stikkord:

Selvkritikkerende selvbiografi- kapittel 3

1989 var ret av den 20.rhundre rumenske revolusjonen. Vren og sommeren 1989 reiste jeg et par ganger med tog fra Bukarest til Craiova, og midtveis mellom Bukarest og Craiova finnes en liten by som kalles Caracal, og toget stopper der rundt 20 minutter p en jernebanestasjon. I mai hrte jeg en ung mann, som var med andre unge mennesker, alle kledde i pene dresser eller fine jeans, som hrte jeg varingenirer, si "Ah, Caracal, skulle Pershing bombe deg !" Jeg ble en stund bekymret, til tross for at han lo mens han sa dette, pgahan hadde sagt dette s hyt, i publikum, ogbrukt hanen bestemt tone som viste meg at det var mulig han ikke likte denne byen. P skolen hadde jeg tidligere lrt at vi br vre stolte av den rumenske industrien, og siden det var s mange ingenirer som gikk av toget i Caracal, hadde jeg ftt intrykkett at Caracal var en veldig viktig industriell by som br man beskytte, ikke delegge med bomber ! Og p radio"Voice of America"hadde jeg hrt fr at Pershing var en amerikansk type av rakett bombe. Plus haddefortalt mormora mi til meg flere ganger at da hun var ung ble noen Bukarest fabrikker og jernebane stasjon bombet flere ganger og alle var redde og mtte gjemme seg under bordet eller under seng og sette dyne og puter over hodet for ikke lengre hre de skarpe skremmende lydene til bomber og alarmer, og skjelvingenav veggene og vinduene. Jeg nsket ikke at Caracal blis bombet og at mennesker i Caracal fr frykt ! Jeg bestemte meg da beskytte bde mennesker og den rumenske konomien. Plus bekymret jeg meg om mulige kende sosiale misfornyelser i Romanias 1989 sommer pga hadde snakket disse unge mennesker s pent om dette ! Min egen personlig meningvar at det ikke var hflig eller produktiv bli misfornyd eller sintp samfunn pga vi kunne alle arbeide, individuelt eller sammen, forbedre samfunnet.

Og etterp, i juni 1989, da en italiensk mann med Ray-BanAviator solbriller og en pen brun skinjakke og hvit genser p tog p samme rute prvde stille meget dumt sprsml om hva var meningen min om menneskers liv i Romania i 1989, flte jeg meg veldig stolt atble jegs flink p diplomati og sikkerhet saker, til tross for at jeg var enn veldig ung da, ogjeg svarte til ham ikke p en dum direkte mte, men med mine egne sprsmal om hvornyaktig var han fra i Italia og hvilke type av saker var han interessert i finne ut mer om fra Romania, turisme eller industri? Og da ble ham s imponert og, tror jeg, litt skremtav mine sprsmlat plutselig svarte hantil alle p en oppriktig mte og ga meg alt informasjonen jeg trengte for konkludere at det var ganske mulig atde italienske etterretning tjenesterfra 1989 ikke var s flinke tross alt!

Jeg bruker n denne anledningen unskylde meg til min bekjente, den rumensk sikkerhetstjenester ansatt, som jeg har litt seinere hatt en samtale med i Bukarest i desember 1989 at jeg fortalte ham ingenting da av disse saker, men, til tross for at han var fortsattveldig kjekk, med mrkt blond hr og bl yne,og hadde p en fin gr dress og bl slips og italienske skinnsko, og var han veldig hflig og profesjonell mot meg,glemte han faktisk sprre meg om disseviktigekontraetterretningsaker p en detaljert mte, og bare stilte sprsml om noen andre interne etterretning topphemmelige saker jeg ikkke er fri til si mer om inntil desember 2039. Men kanskje det var ikke en del av hans jobb tilegnelser pga han ikke var fra kontraetteretning departement, bare fra etterretning tjenester...selv om min mening er at br man av og til utforske litt, (selvflgelig, p en etisk og lovlig mte), utenfor grensene til egen jobb tilegnelser for f et bedre "stort" detaljert bilde av viktige og komplexe samfunn knyttet saker.

P 21.desember.1989 var jeg p ferie og s jeg p TV mens mora mi gjordenoen husarbeid,faren min var p jobben, og rundt kl. 11 ringte ham oss og sa alt var i orden mensa de skulle kanskje bli bedre ikke g ut p tur pga det var tke, og kl. 14 ringte ham oss p nytt og advarte oss p en mer streng tone ikke g ut p gata. Og rundt kl. 17.30 kom han hjem som vanlig, og da mora mi og jeg spurte ham hva skjer p byen, bekreftet hantil oss at det var en formell revolusjonog det sikkert skal bli regimeskifte,og etterp s vi p TV, men det var ingenting veldig spennende, og etterp gikk vi til sengs litt tidligere enn vanlig rundt kl. 21.30, ogetterp, mellom kl. 2.00 og 3.00 vknet jeg opp, og flte meg litt trist pga jeg visste p bde en rasjonell analytisk mte og p en intuitiv mte at flere mennesker skald, og dette alltid skjer i lpet av alle revolusjoner, men jeg sa til meg selv at det var ingenting jeg kunne praktisk gjre for unng dette, jeg bare ba litt til Gud at Han skulle beskytte mennesker liv og ikke tillate at de fr for mye vondt eller stor frykt og angst, og rundt 3.30 sovnet jeg igjen.

Stikkord:

Selvkritikkerende selvbiografi- kapittel 2

Den frste bok som kunne jeg lese alene i tankene mine kalte "Den stygge liten jenta". Den handlet om en4 r gammel jenta som ikke likte vaske seg selv, eller kjemme hret sitt, som alle derfor kalte "stygg". Men en dag noen sm dyr, som en ekorn, og en liten hund, og noen ender, og kaniner viste henne det var s lett bruke spe og kam, og ble hun veldig ren og pen. Jegble s overrasket at jeg kunne bare se p noen tegn og kunne forst ord og setninger ! Jeg flte meg bde stolt og glad ! Dette skjedd i sommeren fr jeg startet g p skole. I lpet av det forrige ret, viste faren min bokstaver fra aviser og gradvis kunne jeg huske hvordan "a" eller "t" s ut; det var litt vanskeligere skille mellom "b" og "d", men etter en tid kunne jeg ogs huske disse to ! Og etterp kunne jeg lese en mer spennende bok, som handlet om en liten gutt som var 6akkurat som meg,Zoki Poki, som varnysgerrig, og modig, og litt frekk, som hadde en farmorakkurat som min.Og seinere ftt jeg sjanse lese "Det magiske krittet", ("Trollkrittet" !...jegvisste ikke da jeg leste den atforfatteren varnorsk!),og "Les malheurs de Sophie" ! Og etterp traff jeg Jules Verne, og ble jeg forelsketi evighet med ham.Men jeg har lest s mange boker at jeg skal fle meg skyldig hvis jeg skal skrive et forfatters navn og glemme skrive et annet !

Mora mible litt bekymretp grunn at hun mentejeglest for mye, og ble hun redd at jeg skal bli rar eller gal p grunn av alle bker. Hun likte lese bker av de to Alexandre Dumas, (faren og snnen),og noen andre romantikke bker, men jeg likte nesten alle typer av bker. Jeg ble glad hvert r dajeg ftt nye tekstbker p skole !Oh, akkurat n husket jegLouis L'Amour...Faren minburde leseda jeg var veldig ung vanskelige bker om folkeretten.Seinere likte han lese om utenrikspolitikk og diplomati, eller biografier av presidenter. Jeg husker en bok med mrkt bl cover som kalte "The Death of a President", og en annen bok med rd cover som kalte "Nikita Sergueievitch Khrouchtchev- ascension et chute d'un homme d'tat sovitique". Jeg husker ord "Khrouchtchev" og "chute" veldig bra ! (De andre ord husket jeg ikke men har funnet boken p nett, og kunne derfor skrive hele tittelen n.) Den frste bl bok hadde mer sider enn den rde boken, men begge to var ganske tykke!

En dag begynte jeg leseden ble boken p grunn at jeg hadde alltid likt bl mer enn rd, og boken var s spennende, som en thriller roman ! Jeg prvde etterp lese ogs den rde boken, men den var ikke s spennende og hadde masse kjedelige ord, til tross for at hadde den noen bildersom viste mennesker kledde ifine dresser med interessant kroppssprk som s litt som skuespillere ut. Jeg tror at da fikk jeg intrykket at livene til deamerikanske presidenter og politikere var mer spennende enn livene til desovjetiske eller russiske presidenter og politikere, men livene til de sovjetiske eller russiske presidenters livvakter var mer spennende enn livene til de amerikanske presidenterslivvakter.Plus fikk jeg da ogs noenlyst bli skuespiller eller i det minste body double, for f bde sjanse ha p finedresser og lre interessant kroppssprk,og f ogs sjanse ha p fine silkeslips ogbli veldig populr og elsket p en oppriktig mte.

Jeg har sterke flelser om bker, jeg har minner om nesten hver viktig bok jeg har lest og likt, og de er s mange...jeg kunne skriveflere kapittleravdetaljerte virkelige minner fra livet mitt, tror jeg, hvis jeg bare velger en eller to bker !S mye fra livet mitt skjedd da jeg lest en bok eller en annen, nesten alt er knyttet til en bokjeg har lest, til en bok jeg hadde lyst til lese men hadde ikke ftt sjanse lese, til en bok jeg har mistet eller kastet ut, til en bok jeg fikk som gave, eller som jeg ga som gave til en annen...Til tross for jeg har lest s mye, har jeg utviklet ingen, men absolutt ingen talent for skrive...flere mennesker jeg respekterer veldig mye har oppmyntret meg prve skrive en virkelig bok, menmin mening har alltid blitt at hvis man har ingen litterr talent, det ikke er etisk skrive en bok for virkelig publisering...jeg er ikke s sikker p jeg hadde rett n...uansett, jeg skriver og publiserer selv p bloggen n, og snn bruker jeg ikke andre viktige menneskersverdifull tid, eller kaster jeg ikke ut av vinduet papir og blekk.

Stikkord:

Selvktitikkerende selvbiografi- kapittel 1

Navnet mitter Eugen Craciun. Jegbruker ogsen psudonym, Rudolph Aspirant, og en nett-ID, "roamsk".

Jer er fdt den 30.september.1980, rundt klokka 8.15p morgen, (den nasjonal dagen til Republikken Botswana), i Bukarest, hovedstaden i den Sosialistiske Republikken Romania, (den tidligere Populre Republikken Romania, den tidligere Kongeriket Romania, tidligere Donau-fyrstedmmene, og n Romania), p et sykehus som kalles "Polizu", plassert i sektor nr. 1, (den tidligere "I.V. Stalin" distrikt). Jeg var en "prematur baby" (7,5 mneder),med "pelvian presentasjon", (somkom ut med rumpa ikke med hodet),og mora mihar sagttil meg at jeg s som en liten ape med rynkete hud ut, og at burde legengjennomfre en spinal punksjon til meg pgahan var bekymret at jeg kunne ha hatt hjerneskade pga jeg aldri grtet og bare s rundt meg litt overrasket og skuffet. Etterp kunne de finne ingenting og de bare sa at jeg m lre spisepga visste jegikke suge veldig bra.Etter en mned,hadde jeg lrt spise, hadde tatt p meg noen kilo, og, til tross for jeg hadde ikke nok hr p hodet mitt,var jeg tillat reise hjem til sektor 5, nr foreldrene mine bodde da p et hus plassert p Mars gata (Mars- mned desverre, ikke Mars- planeten). For 40 r siden bodde da, i nrheten,en veldig kjent poet, Tudor Arghezi, men huset vr var p den annen side av gata, og kanskje dette ble denviktigste grunnen tilat likerjeg ikke lese dikt, og de fleste moderne dikt kan jeg ikke forst, f. eks jeg kan aldri forst hva poeten Nichita Stanescu sa, noen dikt avMarin Sorescukan jeg ogs ikke forst, jeg hater Rudyard Kiplings dikt, og tror at han burde skrive kun prose, jeg tror at erBacovias dikt for triste, osv. Etter 4 r flyttet vi til sektor 2 og kjpte en ny TV. Jeg kan ikke huske huset fra sektor 5, kan bare huske TVen og skinnende varmtlys brun parkett gulvet fra leiligheteni sektor 2.

Vi hadde ogs en radio. Dette likte jeg mye bedre en TVen, pga de hadde om kveldene et program med eventyr for barn som man kunne hre veldig bra, og etterp hadde de en veldig rar program som man ikke kunne hre s bra, pga "bzz" lyd hele tiden, som kalte "Aici e vocea Americii" ("Dette er stemmen Amerika".)Jeg trodde "bzz" lyden var en slags av moderne musikk, og kansjke dette var grunnen tilatjegutviklet ingen talent for musikk, og at sa alle seinere til meg at jeg er "tone dve" og stemmelse. Av og til faren min ogs skiftet radiokanaler til et annet program som man kunne hre litt bedre, som kalte "Aici e radio Europa libera" ("Dette er radio fri Europa"), men pleide faren min si atdette var kjedelig pga de hadde for liten musikk, og etterp skiftet han tilbake til "stemmen Amerika", pga kanskjelikte hanbedre "bzz" lyden. Mora mi sa at var "bzz" lyden irriterende, og vi skulle hre p "virkelig musikk", for eksempel av ABBA eller "Sound of Music". Derfor bestemte jeg meg veldig tidlig at hadde mora mi mye bedre kritikk talent p musikk enn faren min, pga, til tross for jeg fant ABBA litt mer kjedelig enn Queen,likte jeg ogs "Do, Re, Mi" mye, mye bedre enn "bzz" lyden, plus vi kunne danse og daflte jeg ikke s kaldt. Av og til var det ogs mrkt i leiligheten, men datennte vi stearinlys og mora mi fortalte meg p nytt historien om hvordan truffet hun faren min p jobben, og etterp hvordan mormora mi truffet morfaren min med hjelpen av en giftekniv. Derfor bestemte jeg meg veldig tidlig at stearinlys er veldig romantiske.

Etterp burde jeg g p skolen. Tidligere burde jeg ogsg p barnehagen, men jeg har noen drlige minner om barnehage, da jeg grtet pga savnet jeg mora mi og sa barnehage lrer til meg at jeg var en "cry baby" og skal aldri bli "hauk av landet" og "pioner", s jeg foretrekker glemme disse ting. Jeg BLE uansett bde "hauk av landet", (NB: dette er ikke jeg, jeg var kjekkere en ham, det er kun en eksempel av uniformen), OG "pioner",(NB: det er ogs ikke jegp dette bildet,jeg har truffet Nicolae Ceausescu personlig men jeg har ikke dette bildet med meg, plusdet var en aldri rettet feili avisenhvor de viste Ceausescu kjretegn meg p kinnet,og de skreven annen barns navn under bildet...foreldrene mine var litt sinte da p avisens redaktr ogPRVDE rette feilen menbrydde seg ikke redaktren av oss...etterp ble jeg hele livet mitt litt skeptisk om journalisters samvittighetsfullhet),med rdslips, hvit uniformslueog insignia, s generelt har jeg en drlig inntrykk om barnehage lreres vurdering evner om barnas evner og talenter. Jeg var "pioner" kun et par mneder pga var organisasjonen demontert etter Revolusjonen i desember 1989, plus, til tross for at holder mora mi bildet med meg og Nicolae Ceausescu, (i en hemmelig skuffp stua siden av andre viktige familie arkiv dokumenter), tror jeg hun har kastetbort uniformene og insignia mine. Jeg tror dette er grunnen til at jeg holder inntrykk at dokumenter er viktigere historiske kilder enn klr eller andre artefakter. (Jeg har aldri truffet Elena Ceausescu men jeg hadde litt tidligere skrevet og signert et brev til henne med et lfte at jeg vil bli en professionist nyttig til rumensk sammfunn og jeg ogs skriftlig vurderte at hun hadde en stor interesse i familie som en viktig "celle" i rumensk samfunnet, og etterp fikk jeg en veldig strengtbakgrunn sikkerhet sjekk, som inkluderte et mte med en kjekk ung man som sa litt som James Bond ut ogsom jegftt min egen vurdering av at han varveldig bra profesjonelt trent pga han spurte meg mange vanskelige sprsml om min fremtiden karriere og hvordan planlegger jeg bli nyttig til samfunn,og jeg synes atjeg var veldig flink og svarte til alle sprsml p en oppriktig og direkete mte pga jeg allerede visste fra filmer jeg hadde sett at man m aldri lyve til menn som ser som Roger Moore ut, plus det var lett ha direkte blikk kontakt ogfortelle alle mine drmmertil en kjekk mann med bl yne og mrkt blond hr som var s sjarmerende mot meg og hadde p en veldig fin svart dress, en bl slips, og fine hyt kvalitet skinnsko, og derfor synes jeg var jeg tillat treffe Nicolae Ceusescu personlig...plus faren min hadde allerede truffetCeausescu tidligere...plusmora mihadde en svogersom hadde rumensk utenriksministerStefan Andrei som sjef, og en annensvoger som hadde en hemmelig teknisk sikkerhet job, ensster som styrte en team av syersker som gjorde underty og sengety for kvinner med hye stillinger i det rumenskeKommunistpartiet, osv.)

Og da, p barnehage,bestemte ogsjeg meg veldig tidlig at jeg skalf kun gode karakterer p skolen s jeg kunne vise til denne dumme barnehage lrer at jeg var en mann som kan samfunnet stole p, ikke en "cry baby". Og jeg fikk frste plass premie p skole p de fleste skole rene etterp, s beviser dette at det var jeg som hadde rett, ikke denne dum barnehage lrer. (Jeg fikk kun tredje plass premie p 1989-1990 skole ret, men dette, synes jeg, var bare pga Desember 1989 Revolusjon og alle voksne var litt forvirret, herunder lrere, svar dettekun et unntakk pga generel sosial uro, ikke min feil. Etter 1992, fikk jeg ingen premier, men nsynes jeg dette var en del pga enten sosialeller politisk diskriminering mot meg pga var foreldrene minebare frste generasjon intellektuelle, ikke fra gamle intellektuelle familier som foreldrene til andreeleversom fikk skole premier etter 1992. Men etter 1994, p videregende skole, fikk jeg ingen premier pga realistiske grunnet at ble jeg mer lat og begynte jeg tenke mer p kjrlighet enn p hjemmelekser, s derfor konkluderer jegp en etisk mte at jeg ikke ble diskriminert da jeg var elev p videregende skole.)

Stikkord:

Fra avisen

Stikkord:

@ Roar Srensen

Hei, Roar !

Jeg har "truffet" deg p Stian Landgaards blogg. Jeg har prvd finne Magellans Kors p noen bokhandleren uten suksess til n, men jeg skal ikke gi opp, og vil kjpe den en dag. Jeg har funnet i mitt bibliotekk en av dine oversettelser, Altmankoden av Robert Ludlum. Jeg hadde ikke lest bken p engelsk og kjpte den p norsk for en stund siden...men har ikke begynt lese enn ingen av mine bkene som er p norsk.

Det var p grunn av deg at endelig trde jeg pne min frste virkelig fiksjon bok p norsk ! Og jeg har les den frste side ! Det hadde vrt en lang stund siden jeg hadde lest en Ludlum bok s kunne ikke huske Ludlums originell style veldig bra, men da jeg lest din oversettelse, jeg flte meg at jeg hadde truffet denne rytmen fr...er ikke sikker hvor, men det flte familjr til meg...en spennende rytme uansett, med korte klare setninger, enkelte forst p en klassisk elegant mte, og som engasjerte meg og inviterte meg lese videre. En god start p en thriller, synes jeg ! Det var da bestemte jeg meg lette etter Magellans Kors.

Stikkord:

A song

Les mer i arkivet Mai 2016 Januar 2015 April 2014
hits